FASTETIDEN 2024
Hva om vi har gått glipp av en av Jesu mest sentrale praksiser?
Å faste innebærer å avstå fra mat i en bestemt periode for å vekke kroppen og sjelen til vår dype sult og behov for Gud. Det er en av de mest kraftfulle - og forsømte - av alle Jesu praksiser. Så; hvis du ikke har testet ut en bibelsk faste enda, så har du mye spennende i vente.
I dag er det kanskje ikke så mange vestlige etterfølgere av Jesus som faster. Men gjennom kirkens historie ble 'å faste' sett på som like sentralt del av den kristne troen som å lese Bibelen, be eller å samles til gudstjeneste. Faste handler om at ting igjen skal få sin rette plass. Fasten er alltid frivillig, og samtidig plasserer Jesus det som en naturlig del av det kristne livet når han sier:
"Når dere faster..." (Matt 6,16) — Jesus
Å innse sin svakhet
I Kristianiakirken har vi børstet støvet av denne glemte og undervurdert trospraksisen. Vårt ønsker er at faste igjen skal bli en naturlig del av våre kristne liv.
Når man ikke spiser mat, kjenner man seg svakere. Og nettopp her ligger en av nøklene til det å faste – vi innser vår menneskelige svakhet og vårt behov for Gud. Og mens vi opplever svakhet i det fysiske, blir vi styrket i våre åndelige livet.
Faste går hånd i hånd med bønn, og de to er nesten uadskillelige i Bibelen. Der man vanligvis ville brukt tid på måltid, har man nå tid til å be. Og hver gang du kjenner sultfølelsen, husker du på hvorfor du fastet, og legger det fram for Gud i bønn. Det kan resultere i et mer fokusert og frodig bønneliv.
"Det hyppigste bønneemnet mitt er mer av Gud i livet mitt."
Så hva kan man faste og be over?
Som oftest når man faster, har man én eller flere bønneemner man ber spesielt for. For mange har det hyppigste bønneemnet blitt "mer av Gud i livet mitt". Når man kjenner den fysiske sulten, kan man be Gud om å gjøre det om til en sult etter mer av Jesus.
I boken "Hellig År" skriver Peter Halldorf:
"Fasten er ikke til for å gjøre livet hardere og vanskeligere. Hensikten er ikke å plage seg selv med å avstå fra ting, men å utfordre de onde kreftene som stadig trenger seg inn i hjertene våre. Fastetiden gis oss for at hjertet skal bli mykere og varmere, ved at vi trekkes inn i en atmosfære som smelter det frosne og vekker det som sover, til live. Poenget med fasten er altså ikke at den oppøver evnen til å gi avkall, men at den gir oss tilbake evnen til å undres." — Peter Halldorf
Fastelavnssøndag | 11.febr kl 16
Fastelavnssøndag, er en festsøndag i Kristianiakirken. Da feirer hele menigheten gudstjeneste sammen i kirkesaken, vi gjør oss reiseklare og forbereder oss til fastetiden som ligger foran oss.
Tradisjonen tro gjør vi hele kirken om til "avgangshall", hvor både store og små får sjekke bagasjen sin. Vi oppmuntrer derfor alle til å ta med en bag eller koffert som "symbol" på at vi nå skal ut på kirkens store reise - "Reisen mot påsken begynner".
Askeonsdag | 14.febr kl 19
Askeonsdag innleder den førti lange dager fasten før påsken, og stadig flere kristne begynner fastetiden ved å søke til messen denne dagen for å få tegnet askekorset på pannen. Asken taler sitt tydelige språk: Den er livet som sloknet, ilden som døde ut, kjærligheten som kjølnet.
Asken minner oss om at da menneskene valgte å løsrive seg fra Gud, ble de fordrevet fra paradiset og tvunget til å vende tilbake til støvet. Støvet minner oss om at mye av det vi har vårt håp, trygget og tilfredsstillelse i ikke tåler «ildens prøve» - det mister sin glans og blir til aske.
Askeonsdagen er derfor en gjenklang av Jesu egne ord i Markus 1:15
«Tiden er inne, Guds rike er kommet nær. Vend om og tro på evangeliet!»
Den kristne troen er en håpets tro, som bæres av Guds løfter. Korset er det hemmelighetsfulle tegnet på seieren over døden. Ved Jesu kors skaper Gud nytt liv der alt liv ser ut til å ha forsvunnet. Når askekorset tegnes på pannene våre, og vi hører ordene som blir sagt – Kom i hu, menneske, at du er støv, og til støvet skal du vende tilbake! Omvend deg og tro evangeliet! – blir vi ikke bare minnet om alvoret i synden og konsekvensene av den, men først og fremst om Guds vedvarende og hengivne kjærlighet til sin menneskehet, den kjærligheten som sammenfattes i Jesu Kristi kors.
Hvorfor be og faste i år 2024?
Av samme grunn som mennesker alltid har bedt og fastet: for å gå et skritt til siden, for å fokusere ekstra på Gud, for å innvie og forberede oss på det som ligger foran, og for å bli formet, i og av, kjærlighet, og for å kjenne på egen svakhet og avhengighet av Gud.
Påsken er kirkeårets høydepunktet og forberedes gjennom årets viktigste og lengste fastetid. Som med alle lange reiser er det fornuftig å begynne forberedelsen god tid i forveien. Hva vil jeg ha i sekken på den førti dager lange reisen? Hva vil jeg legge fra meg for ikke å slite meg ut underveis og aldri når målet?
Hva er det som begynner å få litt for stor plass i livet mitt, og som jeg derfor trenger å øve meg i å klare meg uten? Eller snu på det hele og lytte til Jesu eget spørsmål: "Hva vil du jeg skal gjøre for deg?"
Det er noe godt med at fastetiden er lang. Vi trenger ikke drive oss selv til skippertak som om alt må skje på noen få dager. Vi kan gå rolig mot målet. Det er retningen, ikke farten som er viktig, og målet er påsken hvor det gamle livet slutter, og det nye livet i Kristus begynner.
Poenget er ikke å sette hele menigheten på diett, men at vi alle, for en periode, kan gjøre noe som er annerledes enn det vi pleier å gjøre. I denne brosjyren finner du noen tips.
Må Gud se i nåde til oss, høre våre bønner og må hans rike komme i Oslo og verden.
Om faste
• Faste er alltid frivillig.
• Fasten har alltid Gud som sentrum; alle andre målsetninger underordnes Ham. En oppsummering av fastens innhold kan være å gjøre seg mer avhengig av Gud.
• Faste kan være et konkret utrykk for innvielse. Vi bærer kroppen fram for Gud som et velbehagelig offer. (Rom. 12:2)
• Faste kan være en del av en målrettet og utholdende forbønn som rydder vei for Guds planer og bryter ned hindringer for Hans vilje på jorden. (Daniel 9: 1 -4)
• Faste kan være en tegnhandling som uttrykker en sult, en ”hunger” etter Guds nærvær. (Matt. 6: 17 – 18)
• Faste kan være et uttrykk for en ”desperat” bønn: ”dette er så viktig for meg at jeg vil sette til side det viktige for det viktigste” (Matt 6: 33). Slik blir fasten en konstant bønn.
• Faste kan være et uttrykk for ydmykhet og bønn over vår tilstand og et behov for at Gud skal gjøre noe. (2.Sam.1: 11 – 12)
• Faste nevnes av Jesus som noe de troende gjør, ikke noe for de eksklusive eller mest ivrige. Han plasserer det midt i Bergprekenen: ”Når dere faster…” (Matt.6: 17 – 18)